Fagdag 29.04

1. Hva er de viktigste forklaringene på at forskjellige yrkesgrupper har ulik lønn?

De viktigste forklaringene på de ulike lønnene til befolkningene er hva slags utdannelse de har, om de jobber i en privat sektor eller en offentlig sektor, og om det er kvinne eller menn, hvor lenge de har jobbet i bransjen og hvilken avtaler man har.

2. Studer tabellen side 168. Hva sier den om lønnsforskjeller mellom s.k. kvinneyrker og mannsdominerte yrker? Hvordan forklarer du disse forskjellene? Bør noe gjøres? Hvorfor? Hvorfor ikke? Hva kan gjøres?

Forskjellen på gjennomsnittslønnen til damer og menn er forskjellige, menn tjener gjennomsnittlig 5500kr mer pr. mnd., enn kvinner. Hvorfor? Kvinner velger yrker med lav lønn. F.eks. Helse og sosialtjenesten er et typisk kvinneyrke, her er det svært lav lønn, spesielt hvis det er i en offentlig tjeneste. Kvinner er mer beskjedene enn menn, de ber for sjeldent om lønnsøkning. Jeg syntes dette er helt feil, at det skal være så lav lønn i dette yrke, hvor det er flest kvinner som jobber. Jeg syntes helse og sosialtjenesten er noe viktig for samfunnet, jeg syntes derfor disse skal tjene mye mer. Gjennomsnittslønn i helsetjenesten ligger på så lite som 27 749,- mens gjennomsnittslønnen i det typisk mannsdominerte yrke: industri, ligger på 31 736. Eller så kan jeg nevne den høye lønnen til dem som jobber innen olje og gass, 49 886 kroner.
Hvorfor er det slik at noen damer tjener mindre? Jo, mange damer velger dette selv. Ved å velge å jobbe deltid. De ønsker mer tid sammen med barna, og blir hjemme. Dette er det flest kvinner som gjør. Bare et fåtall av menn velder deltid frivillig. Her syntes jeg det er riktig at menn skal tjene mer, hvis kvinnene velger selv og jobbe deltid, vil de tjene mindre. Når menn jobber mer enn kvinner, syntes jeg de fortjener mer penger i lomma. Men det jeg syntes er feil, er hvis menn tjener mye mer enn en kvinne som jobber i det samme yrke. Her syntes jeg det burde gjøres noe. Jeg syntes det er helt riktig og gi folk med utdannelse mer lønn enn de som er uten.

3. Organisasjonene i arbeidslivet: Nevn noen av de største arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Hvem er de to mektige mennene på bildet til venstre?

LO, er en stor arbeidstakerorganisasjon i Norge.
NHO, er en stor arbeidsgiverorganisasjon i Norge

4. Velg deg et yrke. Hvilken arbeidstakerorganisasjon er det sannsynlig at du vil være organisert i? Gjør rede for hvordan "din" organisasjon argumenterer for "dine" lønnskrav. Mener du kravene er rimelige?

Politi:
Det er mest sannsynelig at jeg da er medlem i politiets fellesforbund.
- Organisasjonen argumenterer for en reallønnsvekst med et mål mot å sikre rekruttering og beholde kompetente arbeidskraft.
- Jeg mener disse kravene er rimelige fordi kravene er moderate og ikke for store eller for små

5. Tariffoppgjøret. Forklar følgende uttrykk: streik, lockout, mekling, Riksmeklingsmannen, frivillig lønnsnemnd og tvungen lønnsnemnd.

Streik: Arbeidstakerne kan gå i full eller delvis streik. Det innebærer at produksjonen stopper eller at tjenester ikke blir utført.

Lockout: arbeidsgivere kan sette i verk lockout og dermed nekte de ansatte å komme inn på arbeidsplassen. Arbeidstakerne får ikke lønn.

Mekling: en prosess der en utenforstående person forsøker å få to eller flere parter med motstridende interesser til å finne en felles løsning og inngå forlik.

Riksmeklingsmannen: kaller inn partene til mekling

Frivillig lønnsnemd: Partene kan be om frivillig lønnsnemnd,. Da tar Rikslønnsnemnda over. Nemnda består av nøytrale medlemmer, men partene er også med. Både arbeidsgiver og arbeidstakerne må rette seg etter det forslaget til tariffavtale som nemnda legger fram.

Tvungen lønnsnemnd: innebærer at regjeringen griper inn og ber Stortinget vedta en midlertidig lov som pålegger partene å avslutte konflikten. Det skjer hvis regjerninger mener at arbeidskonflikten setter menneskers liv og helse i fare. Rikslønnsnemnda får da i oppgave å legge fram en ny tariffavtale, og partene må godta avgjørelsen.

Globalisering og makt

1.       Globalisering betegner en prosses hvor ulike deler av verden blir mer sammenvevd. Og store forskjeller mellom geografiske avstander/ områder blir mindre. Samtidig innbærer det at forandringer som skjer på tvers av landegrensene har betydning for resten av verden!

F. eks biler, tog, skip, fly frakter store varemengder fra én verdensdel til en annen. I tillegg så krysser ideer, moter, trender, musikk og mennesker grensene oftere.

2.       Jeg blir ofte påvirket av nye moter som dannes i andre deler av verden. Enten om det er solbriller, klær, ord og accerorize. Det settes i gang flere og flere bussruter og bussavganger, som hjelper meg som fremkomstmiddel. – Min mormor hadde ikke slike muligheter, og måtte heller nøye seg med å gå eller sykle til destinasjonen. TV- en i dette århundre er blitt et helt vanlig apparat å ha i huset. Når mormor var på min alder var det slettes ikke normalt å ha TV i et ”vanlig” hus. De måtte ta i bruk radio, for å høre nyheter.

3.       Makt, evnen til å få andre til å handle annerledes enn de ville ha gjort om de fikk bestemme selv.

Jeg mener at det er de som sitter i regjeringen som har mest makt i Norge. De får vedta lover og regler som resten av folket må følge. I tillegg får de sette i gang nye saker som skal regulere framtida våres. I verden tror jeg det er menn med mest penger som har stor makt. De kan bruke sine penger som midler for at folk skal være enig med dem, og deretter utføre store prosjekter til deres fortjeneste.

4.       Politi

Politikere

Lærere

Foreldre

Kjendiser

Kapittel 10 - Oppgave 1-8 - s. 135-146

1. FNs utviklingsprogram legger vekt på materiell rikdom, helsetilstand og utdanningsnivå når de måler utvikling.

2. Det vi mener med at Norge er en velferdsstat er at myndighetene bruker sin politiske makt til å gi innbyggerne sosial, helsemessig og økonomisk trygghet. Målet er at alle skal sikres en viss minimums levestandard.

3. Ordninger som er innført i Norge for å sikre befolkningens velferd er barnetrygd og kontantstøtte, foreldrepenger, så man kan være hjemme sammen med barnet i ett år, arbeidsledighetstrygd, sykelønn, uførepensjon, alderspensjon og sosialhjelp.

4. Det som menes med konkurranseutsettinger er at private selskaper får anledning til å konkurrere om å tilby tjenester som vi vanligvis oppfatter som det offentlige ansvar.

5. Statsbudsjettet kan brukes til å påvirke samfunsøkonomien ved  f. eks. å prioritere mellom ulike formål, man kan da bestemme hva ressursene i samfunnet skal brukes til, utformingen av skatter og avgifter, størrelsen på budsjettet og budsjettbalansen, det vil si om budsjetter går i overskudd eller underskudd.

6. Inflasjon betyr prisvekst, politikerne er redde for at inflasjonen i Norge skal øke fordi hvis de lar seg frist og bruker masse penger kan det føre til at prisene stiger. Det kan være et problem for bedrifter som lever av å selge varer til utlandet.

7. Handlingsregelen er en regel som sier at det bare avkastningen fra statens pensjonsfond som kan brukes til å skape balanse i statsbudsjettet, dvs. sørge for at det ikke går med underskudd.  Og den ble vedtatt for å hindre politikere i å bruke for mye oljepenger.

8. Det som menes med eldrebølgen er at i løpet av de neste årene vil en stadig større andel av befolkningen bli pensjonister, det betyr at vi må ha større utgifter til alderspensjoner og voksende behov for pleie- og omsorgstjenester.

SKAFF DEG INNFLYTELSE

   1. For å vinne politisk innflytelse så kan man:
       Vi kan for eksempel Gjennomføre underskriftskampanje.
       Vi kan for eksempel gå til streik.
       Vi kan lage reportasjer i aviser.
       Vi kan for eksempel få støtte og råd fra ulike interesseorganisasjoner.
       Vi kan kontakte fylkespolitikere via e- post 

Med disse tiltakene som kan gjøres, så kan man fange andre menneskers oppmerksomhet og noen av leserne vil da være enig med din påstanden, og da kanskje støtte og hjelpe til med å spre dette videre.

2. Vist man tar saken der det er snakk om at gutter skal få utsettelse i å ta førerkortet, så tror jeg det ville blitt noen ikke klart å vente og kjøre ulovlig. For at de ikke klarer å vente til de er fylte for eksempel 21 år.

3.   De andre tre statsmaktene er:
   - Stortinget. De har den lovgivende makt.
   - Regjeringen. De har den utøvende makt
   - Domstolene. De har den dømmende makt

De kalles statsmaktene fordi de er med på å påvirke saker, folks oppfatning og saker som folket tar stilling til som diskuteres i samfunnet.  I saken om Maria Amelie, så var det mediene som har gjort saken oppmerksom, og nå har den fått et voldsomt medieomfang. Nå begynner også Jens Stoltenberg og gå mot den siden at hun skal få bli i landet, siden det er så mange som protesterer på at hun blir sendt ut av landet.


4. Organisasjonene har én eller flere saker som de kjemper for og bruker mange virkemidler for å gjøre seg synlig og få innflytelse.  F. eks idrettsorganisasjoner, hvor man ønsker å sette fokus på fysisk aktivitet og kjemper for å få flere og mer tilgang til lag og foreninger som driver med idrett.  Alle organisasjoner kjemper for å få politisk innflytelse og deretter påvirke samfunnsutviklingen. Ved å arrangere medlemsmøter, lage medieoppslag, blogger og hjemmesider får organisasjonene mer oppmerksomhet mot sine saker. De kan også drive med noe som heter lobbyvirksomhet, som er at de tar direkte kontakt med en politiker eller en som tar viktige avgjørelser og forsøke å overtale dem til å ta hensyn til organisasjonens interesser.

Organisasjonene kan også delta og uttale seg om nye lovforslag som berører deres medlemmer. Denne prosessen kalles høringsrunde.


5. Man kan reklamere for Re via avis artikler, prøve å finne slagord som treffer folket og skaper interesse. En annen variant man kan prøve er jo noe som er veldig populært akkurat for tiden. Nemlig å opprette en gruppe på facebook og invitere venner og få venner til å invitere deres venner osv. Da skaper man også interesse. På denne facebook siden kan man ha en liten videosnutt om skolen også, som gjør at det ser ordentlig ut og at folk kanskje har lyst til å søke seg inn akkurat der.


6. Wang toppidrett har opplyst om at de har fått mange kjente toppidrettstrenere. Akkurat den biten med å ha kjente profiler som trenere er en veldig viktig motivasjon til idrettsutøvere når de skal søke skole. At de har noen å se opp til som trener og at de har en trener som virkelig kan det han gjør som for eksempel Johnny Jensen som har vært utenlandsproff i så mange år, da får man motivasjon når man har han som trener. Det vet jeg av egen erfaring fordi jeg kjenner Johnny og har hatt han som trener og trener lamme han også. Andre kjente som Wang har skaffet seg er Geir Erlandsen, Per Egil Swift, Andreas Toft for å nevne noen som skal være trenere. Det med kjente trenere lokker gjerne flere over mot Wang.

Re bygger nå en ny utearena for fotball elever, som gir tilgang til fotball- spilling på de verste dagene der været ikke er veldig bra. Skolen er også flink til å reklamere for toppidrettsutøvere som har gått her tidligere, og som går her nå. Det å vite at trenerne har oppnådd å få elever på et topp nivå, kan virke spennene og betryggende. – Fordi da kommer det fram at trenings metodene funker.

FPU VERSUS SU

            

Begge disse partiene ei imot rasismen, det er en likhet mellom de to partiene.

FPU mener at alle skoler skal gjøres om til selveie og få sitt eget særpreg faglig og pedagogisk.
FPU vil blant annet ha:

·        Øke strafferammen for volds- og sedelighetsforbrytere.
·     Gjøre om et fengselsår til et kalenderår
·        Avskaffe ordning med automatisk prøveløslatelse etter at 2/3 av straffen er sonet.

På SU sin side står det at skolen skal være gratis og tilpasset hver enkelt elev.
SU mener:

·         Strukturelt problem
·         Få er villige til å gjøre det som skal til
·         Bruke mer av teknologien vi har om fornybar energi

Debatten på NRK

A) Hvilke partier og partiledere hører til på hhv. venstre- og høyresiden i politikken? Gi konkrete eksempler fra debatten som illustrerer forskjellene på partiene (borgerlig/sosialistisk, venstresiden/høyresiden). I hvilke saker var det størst forskjell på de ulike partiene?

- SV= Kristin Halvorsen,

- AP= Jans Stoltenberg,

- SP= Liv Navarsete, -

- KrF= Knut Arild Hareide,

- V= Trine Skeie Grande

- H= Erna Solberg,

- FrP= Siv Jensen

Høyre siden:
- Få mye kortere køer i helsekøen. - Vil ha lavere diesel og bensin penger- I mot store strømpriser.
- Få bort trygde misbruk
- (KRF)- rettferdigskatt! Skatte det man kjøper i dagliglivet (Hus, bil OSV.) Mens store investeringer som til arbeidslivet (som egenbedrift) skal slippe å betale skatt.

Venstre siden:
- De er for at integreringen skal bli viktigere, få å hjelpe innvandrere til å bli ”ekte    nordmenn”, kunne lære seg bedre norsk kultur og snakke bedre norsk.
- Alle skal være i arbeid
- De er ikke fult så opptatte av at noen misbruker trygden.
- For eiendomsskatt.

      B) Hvilken partileder klarte seg best, synes du? Begrunn.

- Jens Stoltenberg syns jeg klarte seg best, han var flink til å svare for seg når han ble spurt og svarer fornuftig på tingene, men ellers så var han ikke så veldig aktiv, bortsett fra når han ble spurt. Noe som også var bra var at han har lettere svar enn noen av de andre. Det jeg mener da er at han har korte enkle svar som er lett og forstå.


C) Klarte partilederne å gjøre politikk forståelig i denne debatten? Hva kunne de evt. gjort annerledes for å fenge ungdommen mer? Gi politikerne noen tips.

- Generelt så bruker politikerne vanskelige ord og uttrykk som kanskje ikke alle ungdommer forstår. Så vist man skulle gi et tips som ungdom til partiledere så må det være at de kan snakke litt mere rettet mot de yngre også, slik at vi forstår alt det de snakker om. Vi må sitte å følge med hele tiden på hva de sier, konsentrere oss om å få med det de vil frem til. Så derfor hadde det kanskje vært mere interessant for oss unge vist de kunne snakket litt enklere...